Publikasjoner

På denne siden presenterer vi tidligere publiserte artikler og masteroppgaver.  Publikasjonene er sortert etter da de ble utgitt med de nyeste publikasjonene først.  Alle tidligere hoved- og masteroppgaver er listet opp nederst.

Hoved- og masteroppgaver

Berg. M. (2020). Do parent factors predict outcomes of an intervention for siblings of children with chronic disorders? Hovedoppgave, Psykologisk institutt, Universitetet i Oslo. 

Cappelen, S. og Smenes, L. (2020). «Det føles litt rart å si det, ikke bare tenke det.» Emosjonsfokusert kommunikasjon mellom foreldre og søsken til barn med funksjonsnedsettelse. Hovedoppgave, Psykologisk institutt, Universitetet i Oslo. 

Orm, S. (2020). Prosocial behavior in siblings of children with autism spectrum disorderA case-control Study. Masteroppgave, Psykologisk institutt, Universitetet i Oslo. 

Aurdal, C. K. (2019). Deltakernes fornøydhet med SIBS, et kommunikasjonskurs for søsken og foreldre til barn med funksjonsnedsettelserHovedoppgave, Psykologisk institutt, Universitetet i Oslo.  

Fiske, H. V. (2019), Familiekommunikasjon og foreldres psykiske helse i familier hvor et barn har en kronisk helsetilstand. En komparativ studie. Hovedoppgave, Psykologisk institutt, Universitetet i Oslo.   

Kirkebak, I. L. (2019). Søsken til barn med en kronisk helsetilstand. En sammenligningsstudie av foreldres opplevelse av kommunikasjon og sammenheng med søskens sosioemosjonelle fungering. Hovedoppgave, Psykologisk institutt, Universitetet i Oslo.  

Kolltveit, H. (2019). Søsken til barn med kronisk helsetilstand: En kontrollgruppestudie av psykisk helse og foreldre-barn samsvarPsykologisk institutt, Universitetet i Oslo.  

Dale, S. S. (2018). Farsrollen. En kvalitativ undersøkelse av menns opplevelse av foreldrerollen i familier hvor et barn har en funksjonsnedsettelse. Hovedoppgave, Psykologisk institutt, Universitetet i Oslo.  

BerglieT.C,., og Lund, P. V. (2017). Fedre i fokus: En sammenligningsstudie av foreldres psykologiske symptombelastning i familier hvor et barn har en funksjonsnedsettelse eller kronisk sykdomstilstandHovedoppgave, Psykologisk institutt, Universitetet i Oslo.  

Waggestad, T. H. (2017). Improving family communication and disorder knowledge: An intervention study with siblings of children with chronic disordersHovedoppgave, Psykologisk institutt, Universitetet i Oslo.  

Søskens opplevelser av å være søsken til barn med fremadskridende tilstander
En masteroppgave ved Institutt for Spesialpedagogikk ved UiO undersøkte søskens opplevelser av å vokse opp med en søster eller bror med fremadskridende tilstander spesifikt og kommunikasjon mellom foreldre og søsken om temaer relatert til slike diagnoser.
Veum, Erik (2017). «Hva med oss? – En kvalitativ studie av samtaler med pårørende søsken til barn med raskt fremadskridende hjernesykdommer og nevromuskulære sykdommer». Masteroppgave i spesialpedagogikk. Institutt for spesialpedagogikk. Det utdanningsvitenskapelige fakultet. UiO.
 

Vold i søskenrelasjonen
En masteroppgave ved Institutt for Spesialpedagogikk ved UiO har undersøkt hvordan søsken opplever vold og utagerende atferd i søskenrelasjonen og hvordan foreldre og søsken snakker sammen om dette temaet. Studien er basert på kvalitative analyser av lydopptak fra foreldre-barn-samtalene under Søskenprosjektet.
Parken, Andrine Krogh (2017). «Hvis det betyr at jeg ikke får vondt så er det rettferdig». En kvalitativ studie av hva barn forteller foreldrene sine om det å bli utsatt for vold av bror eller søster med diagnose. Masteroppgave i spesialpedagogikk. Institutt for spesialpedagogikk. Det utdanningsvitenskapelige fakultet. UiO.
 

Er gruppesamtaler støttende?
Et delprosjekt i Søskenprosjektet har undersøkt hva slags gruppeatferd som vurderes å være støttende når et barn forteller om noe vanskelig. Videoklipp fra samtaler mellom barn (skuespillere) har blitt vist til skoleelever i 7. til 10. klasse og til klinikere i barne- og ungdomspsykiatrien som ble bedt om å evaluere samtalene. Studien resulterte i en hovedoppgave ved Psykologisk institutt ved UiO våren 2016 og den skal videre bearbeides til å danne grunnlaget for en vitenskapelig publikasjon.

Fjelnset, K., Owren, S. (2016). Er støttegrupper støttende? Observerende barn og fagpersoners vurderinger. Hovedoppgave i Psykologi, Psykologisk institutt, UIO.
 

Sammenhengen mellom foreldres helse og søskens tilpasning
En hovedoppgave basert på 93 deltakere i det pågående prosjektet ble levert til Psykologisk institutt ved UiO høsten 2016. Oppgaven undersøkte sammenhengen mellom foreldres symptomer på depresjon, angst og stress, og søskens tilpasning. Oppgaven viste at fedrenes depresjonssymptomer og søskens tilpasning henger sammen og påvirker hverandre. Mødres symptomer hang ikke sammen med søskens tilpasning. Dette kommer til å omarbeides til en artikkel som fokuserer på fedres rolle i familier hvor barn har diagnose.
Hughes. M.

(2016). Adjustment in siblings of children with chronic health conditions: Associations with parent depressionanxiety, and stress. Hovedoppgave i Psykologi, Psykologisk institutt, UIO.
 

Psykososiale belastninger hos søsken
Psykisk helse blant søsken til barn med funksjonsnedsettelse ble studert i en hovedoppgave i psykologi ved NTNU som leveres høsten 2015. Oppgaven viser at barn som har søsken med funksjonsnedsettelser har noe høyere skårer på psykiske vansker sammenlignet med et normalutvalg av nord-norske barn.
Berge, J.J.B., (2015). Å være søsken til barn med spesielle behov. En komparativ studie av psykisk helse hos barn som har søsken med og uten en medfødt funksjonsnedsettelse. Hovedoppgave i Profesjonsstudiet i Psykologi NTNU.
 

Hvordan gjøre diagnoseinformasjon nyttig for ungdom
Dette er en hovedoppgave i pedagogisk psykologi basert på analyser av en av gruppesamtalene som inngår i Søskenprosjektets datagrunnlag. Deltakerne var 6 ungdom i alderen 14-16 år. Studien viser hvordan informasjon på et tidspunkt vil påvirke fremtidige perspektiver på diagnosen og viser hvordan individuelt tilpasset informasjon forankret i tidligere forklaringer og opplevelser er essensielt.
Helmen, I.Ø. (2013. En pedagogisk psykologisk undersøkelse av søsken til barn med en sjelden funksjonshemning og hvordan man kan gjøre diagnoseinformasjonen brukbar. Kandidatutdannelsen i Pædagogisk Psykologi. Danmarks pædagogiske universitetskole. Aarhus universitet.
 

Ungdoms opplevelser av å ha et søsken med sjelden diagnose
En hovedoppgave i helse og empowerment ved HIOA ble i 2013 gjennomført som en bi-studie av Søskenprosjektet. Studien baserte seg på seks dybdeintervjuer av ungdom i alderen 12 til 18 år og indikerte at de opplevde det som utfordrende å ha søsken med en sjelden diagnose. Ungdommenes egne helserelaterte livskvalitet kunne påvirkes av relasjoner, selvstendighet, forståelse, respekt, stolthet og skam som preget hverdagen deres.
Henriksen, H. (2013). ”Vi blir liksom litt i skyggen da” Ungdoms opplevelse av egen livskvalitet når de har søsken med en sjelden funksjonshemning. Masteroppgave i Helse og empowerment. Institutt for helse, ernæring og ledelse. Høgskolen i Oslo og Akershus.