Hvor og hvem kan man be om støtte?

Hvordan en forelder kan tilby støtte 

Søsken til barn med sykdom eller funksjonsnedsettelse har økt risiko for å utvikle psykiske vansker. Derfor er det viktig å forebygge en negativ utvikling tidlig. Som forelder eller foresatt kan du gjøre mye for å støtte søsken: 

• Snakk med søsken om hvordan de har det. Vis interesse for deres tanker og følelser. 
• Bekreft at deres opp- og nedturer er like viktige som utfordringene barnet med diagnose opplever. 
• Prioriter små øyeblikk sammen. En kjøretur, en tur til butikken eller en rolig stund ved sengekanten kan være verdifulle møtepunkt. 
• Delta i SIBS-programmet for å styrke kommunikasjonen og relasjonen mellom dere. Se liste over steder i Norge som tilbyr SIBS her. Om det er ikke blir arrangert SIBS grupper i nærheten av deg, så kan du ta kontakt med helsetjenesten i din kommune for etterspørre dette. 

Helsepersonells ansvar 

Helsepersonell har plikt til å følge opp søskens behov for informasjon og støtte. Kommunehelsetjenesten skal kunne tilby forebyggende tiltak til barn med økt risiko for psykiske vansker – som søsken. Her er noen råd fra Søskenprosjektet om hvordan du kan be om støtte: 

• Snakk med ansvarsgruppen eller koordinatoren og be dem sette søsken på agendaen. Be dem undersøke hvilke tilbud som finnes i din kommune. Har barnet ditt ikke en ansvarsgruppe? Spør fastlegen om råd. 

• Har barnet kontakt med barnehabiliteringen eller BUP? Spør om de har tilbud for søsken. Hvis ikke, be om hjelp til å finne et relevant tilbud. 

• Følges barnet ditt opp hos fysioterapeut i kommunen eller bydelen? Spør om fysioterapeuten kan hjelpe med å finne et tilbud til søsken. 

• Alle kommuner har tjenester for psykisk helse og forebygging. Sjekk kommunens nettsider for kontaktinformasjon. De kan tilby individuelle samtaler, og mange har også gruppetilbud. 

• Flere kommuner har psykologer tilknyttet helsestasjonen, helsestasjon for ungdom eller forebyggende tjenester. Gå inn på kommunens nettside eller ring for å høre hva som finnes av tilbud til søsken. 

 Når bør du kontakte fastlegen? 

Dersom barnet ditt har vansker i den grad at det går ut over fungeringen i dagliglivet, for eksempel ved endringer i søvn, matlyst, sosialt liv eller skolegang, kan det være lurt å kontakte fastlegen. Fastlegen kan vurdere om det er behov for henvisning til psykisk helsevern for barn og unge. 

Til deg som er søsken 

Å ha en bror eller søster som strever med sykdom eller andre vansker kan oppleves veldig forskjellig. Noen tenker ikke så mye over det, noen synes det er vanskelig innimellom, og andre synes det er krevende nesten hele tiden. Følelser og opplevelser kan også endre seg etter hvert som man blir eldre. Det som før gikk fint, kan plutselig bli vanskelig, eller noe som var utfordrende før, kan bli lettere med tiden. 

Alle barn har rett til støtte og hjelp når livet blir vanskelig. Likevel har mange søsken fortalt oss i Søskenprosjektet at de ofte unngår å fortelle foreldre om egne problemer, for eksempel på skolen eller med venner. De føler at deres utfordringer er små sammenlignet med det søskenet deres går gjennom. Noen sier også at de ser hvor slitne foreldrene er, og ikke vil belaste dem mer. 

Men du har rett til å bli hørt og få støtte – uansett hva du strever med. 

Hva kan du gjøre? 

Hvis du har det vanskelig og trenger noen å snakke med, kan du prøve dette: 

• Snakk med mamma, pappa eller en annen voksen du stoler på. De vil ofte hjelpe deg. Hvis de vet hvordan du har det. 

• Snakk med en venn. Det kan være godt å dele tankene dine med noen du kjenner. 

• Gå til helsesykepleier på skolen. De er der for å hjelpe barn og unge. 

• Ta kontakt med en støttetjeneste for barn og unge:  

• www.ungeparorende.no – her kan du chatte, sende e-post eller ringe noen som kan støtte deg. 

• www.korspahalsen.no – Røde Kors sin tjeneste for barn og unge. Du kan chatte eller ringe gratis på 800 333 21. 

 Når det føles ekstra tungt 

Hvis du har det så vanskelig at du tenker at du ikke vil leve mer, er det veldig viktig at du sier ifra til en voksen du stoler på, eller ringer 113. Du er ikke alene, og det finnes hjelp.