Implementering av SIBS
Hva synes søsken om SIBS?
I flere av forskningsprosjektene våre har vi spurt barna som har deltatt om hva de synes om SIBS. Resultatene viser høy tilfredshet. I en norsk evalueringsstudie med 99 familier, hvor søsknene som deltok var mellom 8 og 16 år, ga søsknene i gjennomsnitt en skår på 3,5 på en skala som gikk fra 1 (ikke fornøyd) til 4 (svært fornøyd). Når det gjaldt hvor viktig de opplevde det var for dem å være med på SIBS, var gjennomsnittskår 8,1 på en skala som gikk fra 1 (ikke viktig) til 10 (svært viktig). De ga også SIBS en gjennomsnittskår på 8,2 med hensyn til hvor nyttig SIBS var for dem på en skala fra 1 (ikke nyttig) til 10 (svært nyttig). Du kan lese mer om denne studien her.
Barn som deltok i en studie i Kambodsja var også fornøyde med SIBS. Her deltok 56 søsken mellom 8 og 21 år til et barn eller en ungdom med nevroutviklingsforstyrrelse. Søsknene rapporterte høy tilfredshet med SIBS, til tross for at de ikke rapporterte endring i kommunikasjonen med foreldrene eller egen psykisk helse. Du kan lese mer om denne studien her.
I en amerikansk studie har barn rapportert at SIBS i onlineformat (SIBS-ONLINE) oppleves som attraktivt og trygt. Barna fremhevet at det å delta hjemmefra gjorde det lettere å dele utfordringer de opplevde som søsken. Les mer om dette her.
KomSIBS er navnet på et implementeringsprosjekt finansiert av Helsedirektoratet som ble gjennomført i seks norske kommuner i 2023-2024. De seks kommunene leverte SIBS til 74 familier i prosjektperioden. Barna ga følgende tilbakemelding: De gir SIBS i gjennomsnitt 3,6 av fem stjerner, barnegruppeøktene får i gjennomsnitt 4,4 av fem stjerner og øktene hvor man snakker med foreldre 3,9 stjerner. Majoriteten av barna hadde fått informasjon om SIBS i forkant (89%), men flere beskrev å være uforberedt både på formen (gruppesamtaler og foreldresamtaler) og innhold. En stor andel (84%) ville ha anbefalt andre barn å delta i SIBS.
Hva synes foreldre om SIBS?
Foreldre rapporterer også høy tilfredshet. I den norske evalueringsstudien med 99 familier ga foreldre SIBS en gjennomsnittlig skår på 3,4 av 4 for totalt inntrykk. De vurderte at de hadde fått økt kompetanse i å snakke med søsken om diagnosen (gjennomsnitt 3 av 4), bedre innsikt i søskenutfordringer (3,2 av 4) og forbedret kommunikasjon (3,3 av 4).
Også foreldrene i Kambodsja og i USA rapporterte høy tilfredshet med SIBS. Foreldrene i USA var spesielt fornøyde med nett-formatet til SIBS-ONLINE fordi det ga mindre reisebelastning og gjorde SIBS tiltaket mer tilgjengelig for dem.
I KomSIBS-prosjektet, hvor SIBS ble levert i seks norske kommuner, var 31 foreldre med på å evaluere SIBS. På en skala fra 1 (svært misfornøyd) til 5 (svært fornøyd) var foreldrene godt fornøyd med informasjon i forkant av SIBS (4,4), lokalene SIBS ble holdt i (4,6), ledelsen av SIBS (4,6), tidspunktet SIBS ble holdt på (4,1), utbyttet av SIBS (4,2) og opplevd nytte for barnet (4,2). Totalt sett ga de SIBS en skår på 4,5 og 90% oppga at det var sannsynlig eller svært sannsynlig at de ville anbefale SIBS til andre foreldre.
Gjennomfører gruppeledere SIBS slik det står i manualen?
Det er viktig å undersøke om gruppeledere gjennomfører SIBS slik manualen beskriver. I evalueringen av SIBS med 99 familier var gjennomsnittlig etterlevelse av manualen 86 %, noe som betyr at gruppelederne gjennomførte det meste av oppgavene som står i manualen.
Det ser ut til å være noe variasjon mellom gruppeledere når det gjelder hvor detaljert de følger manualen, og erfaring kan være en forklarende faktor. Yngre og nyutdannede gruppeledere følger manualen mer trofast enn erfarne klinikere. Noen av de mer erfarne opplever manualen som begrensende, mens nyutdannede ser den som en god støtte.
Analyser fra en effektstudie (RCT) av SIBS tyder på at gruppeledere har størst utfordringer med å følge manualen i øktene der foreldre skal prate med barna og få veiledning (økt 3 og 5). I kvalitative intervjuer beskriver gruppeledere disse øktene som krevende, og flere opplevde det som invaderende å avbryte samtaler mellom foreldre og barn for å gi veiledning. Les mer om effektstudien her.
Hva opplever kommuner som hindringer og muligheter for å gjennomføre SIBS grupper?
Intervjuer med gruppeledere og ledere fra effektstudien viser at noen av de største utfordringene er å finne tid og ressurser til å gjennomføre SIBS, å rekruttere nok familier og å gjøre programmet fleksibelt nok til å passe ulike situasjoner.
Blant faktorene som fremmer implementering er den gode kvaliteten på programmet, solid forskning, motiverte ansatte, støtte fra ledelsen, samarbeid mellom kommuner og tydelig informasjon om hva SIBS er. Studien viser at det er mulig å innføre SIBS i ordinære helsetjenester, men det krever innsats. For at SIBS skal fungere godt, trengs engasjerte ledere, gruppeledere som føler seg trygge i rollen og lettfattelig informasjonsmateriell.
Erfaringer fra Danmark
Et stort prosjekt i 13 danske kommuner viser at SIBS er enkelt å implementere, kan tilpasses ulike organisasjonsformer og krever relativt lave kostnader. Kommunene har funnet ulike måter å forankre SIBS på, enten i én avdeling eller på tvers av flere, begge med fordeler og utfordringer. Lederne har vært engasjerte, men har hatt begrenset arbeidsbelastning etter oppstart, da koordinatorer har hatt det praktiske ansvaret. Medarbeiderne har vist stor motivasjon og fått gode tilbakemeldinger fra familiene, som opplever bedre kommunikasjon hjemme.
Evalueringen peker også på utfordringer, særlig med å rekruttere nok deltakere, spesielt familier med minoritetsbakgrunn. Manglende deltakelse kan føre til forsinkelser og lavere motivasjon blant ansatte, og kommunene må derfor videreutvikle arbeidet med oppsporing og informasjon om kursene. Generelt konkluderer evalueringen med at SIBS er godt mottatt, lett å gjennomføre etter manualen og vurderes som et nyttig og forebyggende tiltak for målgruppen. Du kan lese rapporten fra den danske studien her.
